paul

Av frykt for at Netcoms mildt sagt elendige nett skal gå på en smell igjen, velger jeg dette litt flaterende bildet av min leilghet når jeg nå skal opplyse mine lesere om at jeg vurderer å selge min leilighet!!!

Nå har jeg bodd to år i min leilighet, og det er det lengste jeg har bodd noe sted de siste årene. Min første generalforsamling i sameiet medførte at jeg når møtet var ferdig var ganske bestemt på å selge...Hvorfor? Gå på et slikt møte og du forstår!

Jeg har mange gode minner (og faktisk noen dårlige, å pusse opp noe i femte etasje uten heis gjør jeg nok igjen), som jeg kommer til å huske i lang tid. Det er utrolig kjekt å sette noe utrolig nedslitt i god stand! Men jeg er litt lei av å ikke kunne ha normalt besøk etter klokka 23.00 ( i den grad latteren til Loff og trappeflyinga til Eirik kan defineres som det). Forhåpentligvis blir Løren mitt neste bostad....

Smak på overskriften, la den synke inn. Kjenn hvordan en god følelse brer seg inne i deg..... Tror du det har klikka for meg nå? Slapp av! Det har klikka for meg for lenge siden....

Alt for sjelden tar jeg meg helt fri... Noen timer i ny og ne er jeg bare til stede sammen med mine fantastiske onkelunger! Det fikk jeg være litt i påska og! Har ikke glemt det enda. Det må bare oppleves å se et gledesstrålende barneansikt komme springende mot deg med armene til værs mens det roper ut til hele verden: "Onkel Paul, Onkel Paul er her!" Når det endelig når fram kaster det seg om halsen min i pur glede - fantastisk...

Alle vil ha en porsjon oppmerksomhet, alle vil vise fram det de er stolte av, enten det er et nytt penal, eller et gipsa bein... En etter en kryper de opp i fanget mitt og forteller det som de vil si til onkel. Eller de spør meg om å fortelle en vits!! Da skjer det: To barneøyne ser opp på meg, gir meg en god klem og sier: "Jeg er glad i deg!"

Da får jeg et lite glimt inn i Guds hjerte, da kan jeg forstå litt bedre hvorfor han var villig til å gå i døden for oss! Han vil så gjerne oppleve dette øyeblikket da du og jeg sier til Ham: "Jeg er glad i deg!" Eller som Peter sa: "Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær!"

Jeg drikker ikke melk.... Ikke nå lenger....Dessverre! Fant plutselig ut etter en del år at jeg reagerer ganske mye på melk og appelsinjuice. Da er det kjekt å komme på besøk til folk.... Heldigvis har de fleste ganske godt vann (med unntak av Ronny, hos han smakte vannet klor i dag - svømmebasseng i nærheten?)

Av og til kjøper jeg melk allikevel. Fordi matoppskriften forventer den ingrediensen, eller til gjester! Dermed har melken veldig ofte en tendens til å gå ut på datoen hos meg... Fins det noe kvalmere enn melk som har skilt seg? Klumper, blått vann og en forferdelig lukt!!

Hva har det med en gammel traktor å gjøre? Jo, den er og utgått på dato! Søkt sammenligning?? Ja, kanskje det! Enda "bedre" blir vel sammenligningen når jeg trekker den mellom melk og meg! Jeg har gått på offentlig skole helt til videregående! Der følte jeg meg sykt utgått på dato... Hva klumper, blått vann og forferdelig lukt sammenlignes med overlater jeg til fantasien....

Du er født flere generasjoner for seint... det var til tider mitt inntrykk av andres tanker om meg! Jeg forstår de på enkelte områder, og kanskje har jeg forandra meg litt siden da... Men for det meste forstår jeg de ikke! Traktoren på bildet skiller seg ut og er ikke lik de vanlige i dag. Se, den har tre hjul!! Den går kanskje ikke fortere enn 20 km/t osv...Prøv å se den for deg på en sykt brei motorvei med 5 felt! Fire felt går i en retning, men midt på motorveien er det et felt der denne gamle traktoren lusker seg framover, gjerne til hånlatter av Porsche'r og Bmw'er og Ford'er og Fent'er....

Det ser ut til å være stor forskjell på hastighet, pris, kvalitet osv, men det er en langt viktigere forskjell: retningen de kjører i - og endestasjonen, som er vidt forskjellig!!

Hva har dette med melk å gjøre? Ingenting! Følte jeg bare måtte gi dere blogg-lesere noe nytt! Eller gammelt? Jeg føler meg "ung og sprek" sånn ellers, 45 minutters jogging på morran gjør underverker! Nå har jeg lyst til å spille fotball snart, kondisen er på vei opp! Jeg er slettes ikke utgått på dato, men jeg ser frem til den dagen datoer utgår....

Tenkte jeg bare ville dele dette bildet med dere... Det er ikke toppen av K2 eller Mount Everest, men en av de flotte fjelltoppene rundt Sulitjelma der Jakobsbakken ligger. Du får et glimt av Guds storhet når du ser hans fingrers verk...

Jakobsbakken er en plass som jeg alltid vil huske. Kanskje ikke først og fremst for de fantastiske omgivelsene. Selv om naturen der er noe av det flotteste jeg har sett i hele Norge. Men folka jeg fikk være sammen med denne påska vil jeg huske for alltid....

Jeg var grådig spent før jeg dro opp.... På en måte er jeg like spent enda... Lederene var en herlig gjeng som jeg stort sett kjente fra før, men deltagerne var en mere blanda gruppe, men like herlige for det. Noen hadde hørt mye forkynnelse og bidro på en god måte til at leiren ble som den ble, men mange var lite vant med regelmessig forkynnelse og det de hadde hørt var svært forskjellig... Mottoet som jeg fikk å tale om var: "Følg Meg og jeg vil gjøre dere til menneskefiskere". Krevende å tale over et slikt tema til en sånn gruppe, men tror uansett at alle fikk erfare at Gud var nær disse påskedagene.

Men det som gjør at jeg fremdeles er spent, er fremtida til disse ungdommene. Noen bor på plasser der det sjelden eller aldri blir forkynt noe gudsord! Styreren på leirstedet; Rolf Trana, som forøvrig gjorde og gjør en kjempeinnsats, måtte spørre seg ofte om det var rett å samle de slik. Her møtte de kallet til å følge Jesus, kallet til tjeneste og de ble utfordret, men det var ingen mulighet til å følge dette opp på noen måte. For ingen er villig til å reise rundt og forkynne til disse ungdommene!! Kanskje "brenner" de seg på kristendom på en slik måte at de aldri vil ha noe med Jesus å gjøre igjen. Men det er en avgjørende faktor som gir frimodighet til å forkynne til denne gjengen: JESUS LEVER! Han kan styrke de i troen, han kan bevare, han kan gi frimodighet slik at de overlever som kristne og kan få tjene ham. Om Gud legger det på ditt hjerte så trenger disse ungdommene din forbønn!

I dag har jeg tydeligvis gått glipp av noe... Påskekonserten i Misjonssalen skulle jeg tydeligvis fått med meg, men det gikk i glemmeboken... Men jeg sitter å hører plata i fra i fjor, og det er mye fint! Påska nærmer seg, og tenk hvor mye godt det er i påskeeveangeliet å samtale om! Hvor fint hadde det ikke vært om vi kunne malt Jesus som korsfestet for hverandres øyne!!

I himmelen før verden ble skapt utspant denne "samtalen" seg...:

"Gå hen, min kjære Sønn og lid for dem som inntil evig tid i vreden skulle være; Den dom er grufull ut å stå, men verdens frelse står derpå, min Sønn vil du den bære?"

"Ja, kjære Far, av hjertens grunn , la skje som du vil skikke, la komme kun den bitre stund, Jeg dødens kalk vil drikke!"

Hvem fatter vel slik kjærlighet, så høy, så dyp, så lang, så bred, så ganske uten like? O, kjærlighet, o himmelglød, du fører den til kors og død som eier himmerike. (S: boken 662, vers 2-3)

"Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne, som deg, frelsens fyrste, bar! Men la kors og død og smerte tale rope i mitt hjerte hva min frelse kostet har!"(S: boken 671, vers 6)

Takk, min kjære Jesus, at du gikk i døden for meg!!

En annen jeg er så heldig å få regne som en av mine beste venner er Eirik! Overskriften sier litt om denne karen! Hvem skulle trudd at han har skremt Inga Jensen som knapt noen andre... Nappa stolen vekk når rektor skulle sette seg... Spillt alvorlig skadd av gjerdesag for å sjekke reaksjonen hos arbeidskollegaen...

Men til tross for disse spektakulære påfunnene, nei egentlig ikke til tross for, liker alle Eirik! Hvis jeg skulle prøvd å regna etter hvor mange timer vi har prata sammen, ville tallet blitt utrolig høyt. Takk Eirik for både din evne til å lytte, dine ord til oppmuntring og ikke minst alle dine festlige påfunn! For ikke å nevne bordtennisen.... Oslo uten deg hadde utvilsomt blitt mye, mye fattigere for min del!

Uansett hva fremtiden bringer, Skype, msn eller hva dette måtte hete i framtida skal sørge for at vi holder kontakten! Du er en kjernekar, og de som ikke har skjønt det enda bør ta hintet nå!!

Under mannskorturnéen fikk vi en formiddag på Borgen i fantastisk vær, med 10 cm nysnø. Som hobbyfotograf som tar mange bilder veldig sjeldent, fikk jeg virkelig boltret meg denne dagen. Diverse bilder ble tatt, motiver jeg kjenner fra kalendere som har hengt på kjøkkenet hjemme i alle år! Ganske pussig å gå rundt på området og vite at her blei mamma og pappa kjent. Prøvde å la vær å se for meg dette i de ulike detaljer....

Men denne plassen har alltid stått for meg som en sørlandsidyll, ja helt siden jeg var der som ganske liten! Det var flott å være der når området lå i vinterdrakt også!! Maten fikk en ekstra dimensjon når jeg samtidig som den ble fortært kunne se utover en praktfull skjærgård. Utvilsomt den internatskolen med flottest beliggenhet!! Måtte skolen også fungere som sitt kallenavn i åndelig sammenheng - Borgen!

Disse to karene har nok sett Titanic!! Men mangelene er åpenbare for at dette bildet skal kunne illustrere en paralellsituasjon! Begge to er utrolig single.....

La oss starte med Idar, en kjernekar fra Karmøy! Dette er en kar som bryr seg. Jeg tror aldri jeg har hørt han si noe vondt om et menneske, men utstråler at han alltid har tid til å lytte til hva du måtte ha behov for å snakke om. Alltid et smil på lur, lun og utrolig trivelig kar å være sammen med. Og ikke minst - stødig på en veldig fin måte!

Petter Mjølhus( som han selv alltid understreker - ikke i slekt med Mathias Mjølhus) også fra Karmøy. Jeg har hatt denne store glede å kjenne Petter i ganske mange år nå- jeg føler meg privligert over nettopp det! Vel kan han ha litt morratryne/sveis/tredagersskjegg, men det er alltid god stemning. Seriøs når det er grunn til å være seriøs, munter når det er tid for humor! Alle trives med Petter i nærheten! Misjonærspire!!

Hva er så hensikten med dette innlegget? Jo det er skammelig at disse to er single!! Jenter dere trenger ett kraftig spark bak! Nytter ikke å være beskjedne her! Bedre kar enn en av disse to er det umulig å få tak i!! Bare så det er sagt!

Weblogg har nå fjernet alle opplysninger om hvor mange som besøker denne bloggen! Det synes jeg er litt leit, for det har vært oppmuntrende å se at faktisk så mange gidder å se om jeg har skrevet noe nytt! De som har fulgt denne bloggen en stund ser vel at det er lite humor her. Jeg har vurdert det slik at min humor ikke egner seg for publisering, der er det så mange andre blogger som er fantastisk mye bedre! I den anledning viser jeg til en del av mine lenker!

Jeg har valgt å skrive om det som har opptatt meg. Kommentarene har til tider vært svært få til tross for mange besøkende. Kanskje er innleggene slik at det er vanskelig å kommentere? Uansett fortsetter jeg å skrive, god trening med tanke på fremtiden. Vil i alle fall sende en liten hilsen til alle mine lesere. Takk for besøkene og velkommen igjen! Om du har lyst må du bare legge igjen en liten kommentar...

I går var det misjonærinnvielse i MUF! Den fjerde misjonærinnvielsen i NLM i Oslo-området det siste året, i følge mitt velinformerte søskenbarn Olaf Holm. Det er få innvielser for tiden og derfor oppsiktsvekkende med så mange her, men uansett var det fint å få være med enda en gang.

Det var tredjegenerasjonsmisjonær Eivind Johannes Lindtjørn som ble innviet! Han skal ut som flyver for MAF i Tanzania om halvannen uke. Med tanke på at jeg selv er misjonskandidat er det kanskje ikke så rart at det er spesielt å være tilstede på en misjonærinnvielse. Tankene fyker fram og tilbake mellom det som skjer under møte, og det som skal møte meg den dag det er jeg selv som går ut av flyet i Cochabamba i Bolivia.

For 13 dager siden omkom det en MAF-flyver et sted i Østen, allikevel utstrålte det en trygghet og ro over den utdannende flyveren/flymekanikeren. Han er singel og reiser ut for fire år, tilsynelatende virket ikke det heller som noe problem. Utfordringene er sikkert mange og tøffe, men allikevel var det bare forventning og glede å se. Men det er alltid ett tillegg som gjør det vanskelig å gå i en innvielse. Den som reiser ut har forventninger til forsamlingen - forbønn! Jeg synes det er like vanskelig hver gang! Jeg kjenner ikke Eivind Johannes, i allefall like lite som mange andre jeg har vært i innvielse til! Uansett ligger det nå en oppgave, som er uavhengig om jeg kjenner misjonærene, å venter på meg daglig - forbønn. Jeg vet jeg kommer til å svikte denne oppgaven, men da er det godt å vite at denne misjonæren heter Johannes =Gud er nådig! Han svikter ikke sine, om vi kan gjøre det!

Halvannen uke unna avreise til Bolivia - jeg kan ikke helt fri meg fra den tanken! Jeg gleder meg, men det ligger fremdeles noen år fram i tid... Jeg er ikke så flink til å besøke familien min ofte, men jeg tenker på de ofte! Det er godt å vite at i løpet av to timer kan jeg dra på besøk til alle sammen! Bli møtt av noen strålende barneansikter som kommer løpende i mot meg, strekker armene opp og kaster seg i armene mine! Den følelesen jeg kjenner da kan jeg ikke uttrykke med ord.... Besøkene blir dessverre enda sjeldnere når utgangspunktet blir Bolivia...

Men alle disse kjenner Jesus, de er på vei til Himmelen! Skulle så gjerne få hjelpe noen inn på himmelveien! Fortelle om Jesus slik at noen kommer til tro på ham! Allikevel er ikke misjonær noe man blir, det er noe man er! Oppgavene ligger å venter på meg i min umiddelbare nærhet. Bare ved å se rundt meg her jeg sitter på terrassen å skriver, er oppgavene endeløse. Mennesker må få møte Jesus, du og jeg som tror må vitne om Ham! Ikke fordi vi er Lyset, men fordi vi er utsendt for å vitne om Lyset!!

Etter lang tids undring, vurdering fram og tilbake har jeg i dag tatt den endelige beslutningen! Fra sommeren blir mitt tilholdssted Bolivia og jeg blir dobbeltstuderende- fjernstudent på Fjellhaug og språkstudent i Cochabamba. Tungen på vektskålen ble misunnelsen jeg kjente når jeg så smilet om munnen på Knudi dagen før han reiste til Peru.... Lengslen tilbake til Sør-Amerika ble overveldende og jeg klarte ikke å se for meg flere år til i Norge... Problemet er at i dag er det lørdag og ingen tilstede på hovedkontoret og de må godkjenne det hele... Det innebærer at helgen kan bli en kamp imot alle som vil overtale meg til å fortsette studiene på Fjellhaug (det vil antageligvis si mamma!)

Til alle som ikke kan forstå denne avgjørelsen, dere har tydeligvis ikke vært i Bolivia! Det kan ei forklares, det må blott erfares... Selvsagt vil jeg savne enkelte ting, for eksempel alle som ikke ler av humoren min, lunsjen på Fjellhaug, bikkje-kebaber, bordtennisen... Allikevel kan det meste erstattes med noe bedre i Bolivia, med unntak av lunsjen på Fjellhaug...(I Bolivia kommer alle til å le av humoren min, fordi spansken min er så dårlig...)

Ciaó

PS! Innlegget var en aprilspøk! Ingen har prøvd å overtale meg til å bli lengre i Norge.... Veit ikke helt åssen jeg skal tolke det? DS.