paul

Følgende samtale fant sted på et av Gardermoens mange toaletter for menn.

Mann i avlukke 1(Mia1): Javel
Mann i avlukke 2(Mia2): Æhh, ja, æhhhhh
Mia1: Står til?
Mia2: Æhh, jo..... ganske bra.....
Mia1: Javel, hva driver du med?
Mia2: Æh jeg. Jeg driver vel forsåvidt med det samme som deg
Mia1: Du, jeg kommer over en tur jeg
Mia2: Æhhh, det tror jeg ikke du skal nei

Mia1: Du, jeg må legge på jeg, det er en dust her som svarer på alt jeg sier......

De siste dagene når jeg har sitti med dataen, med TV2 svirrende i bakgrunn, har jeg plutselig vært nødt te å se opp når jeg hørt denne kontaktannonsen!! Jeg smiler litt for meg sjøl og legger merke til at "Paul" har skjegg og briller og en solhatt jeg aldri har hatt. Nokså snart får jeg med meg at denne serien handler om en som skal padle rundt i Latin-Amerika (jeg er redd for at jeg i forbindelse med dette innlegget også må ut å ro litt i etterkant, men pytt pytt, det er gøy å både padle og ro). Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å se denne serien, men jeg må si jeg har sansen for måten den har blitt presentert på!

Slik blir ihvertfall episode 1 presentert av TV2

Paul padler Latin-Amerika - Premiere!

Norsk naturprogram. Sesong 3. Episode 1 av 8. Paul Olai-Olssen padler seg nedover vannveiene i Latin-Amerika, og blir rik både på opplevelser og nye venner.

I kveld: Første stopp er øya Guanaja like utenfor Honduras. Her møtte europeerne Amerika for første gang. Paul møter blant annet den fattige hummerdykkeren Stephen og den eksentriske mangemillionæren Graham.

(ttv)

En søndag for en god del år siden var vi samlet en stor del av familien te middag. Olav, en av mine onkelunger var tørst, veldig tørst! Så tørst at han til slutt ikke fikk mer saft. Begrunnelsen: "Da går det gæernt!" Bleia var foreløpig tørr, men med et større inntak av saft så ville ikke det vare lenge. På grunn av et eller annet vi skulle seinere den dagen, blei det tid for kaffimat nokså rett etter middagen. Alle hadde glømt Olavs store saftinntak. Alle unntatt han sjøl. Når han da får et nokså fullt glass, løfter han det opp i været og sier med et stort glis før han tømmer glasset: "Det her går rett i bleia!" Olav sjøl lo godt av den stubben når jeg minna han på den for noen dager siden.

Olavs lillebror, Per Henrik, dilter etter de store. Han hører hva de sier, og bruker ord og uttrykk som gjerne ikke er helt vanlig for en på hans alder. Festlig! Søsken og søskenbarn roper ut i frustrasjon: "Det ække mulig!", eller "Æ're mulig?" Men det er litt lange uttrykk det her for Per Henrik, så når han virkelig skal ta i så roper han: "Æ're murær'n?"

Aktivitetsleiren på Val ble en suksess! Fantastiske deltagere og strålende ledere. Det var flott å få lov til å være med! Til alle mine blogg-lesere: Reis på leir! Det gir mye mer enn det koster! Mer om leiren i senere innlegg!

På veien tilbake kom jeg til Værnes, jeg hadde fått ødelagt arket der det sto når jeg skulle reise, og jeg så bare ett tidspunkt, nemlig 1935, og trodde det var ankomsttiden. Når jeg da så etter flytider som kunne stemme med det så jeg en avgang klokken 18.20, men den var utsatt til 20.00! Jeg sjekket inn, og siden jeg skulle med den utsatte avgangen fikk jeg til og med matbillett på 100 kroner av SAS. Maten ble inntatt mens Italia lurte seg videre i VM...

Klokka nærma seg 1930 og de startet boarding på mitt fly, jeg flyr alltid Norwegian (min første SAS-tur på flere år) så det var uvant og ikke prøve å komme først i køen for å få plassen med lengst benplass ved nødutgangen.. Når jeg stakk fram boarding-passet viste det seg at jeg skulle ikke være med det flyet, men et i nabogaten som var klar til avreise. Jeg sprang bort, hasta gjennom gaten og nærmest sprang ombord i flyet. Jeg kasta håndbagasjen i hatt hylla og kasta meg selv , på Norwegian-vis, ned på første og beste ledige sete foran i flyet. Bak meg var ett fullstappa fly, men rundt meg var det 10-12 ledige seter..... Men jeg gjømte meg godt å var rimelig flau over at folk måtte vente på meg! Men umiddelbart kommer en flyvertinne bort til meg og sier: Du skal nok ikke sitte der: Jeg sjekka billettene og det stemte ganske riktig. Jeg skulle sitte nesten helt bakerst, enda flauere luska jeg helt bak i flyet. Når jeg satt meg ned så jeg en politibil og flere eskortebiler kjører opp på siden av flyet og snart kommer et stort følge og setter seg på plassene rundt der jeg først satte meg. Følget besto av Kronprinsesse Mette Marit og prinsesse Ingrid Alexandria og sikkerhetsvaktene deres.....

Ved siden av meg sto den ene flyvertinnen og jeg fortalte at jeg hadde satt meg på de kongeliges plasser først. Hun hadde lagt merke til det, men tenkt at jeg sikkert var en sikkerhetsvakt som kom litt før de kongelige for å sjekke at alt var i orden!!!!! Men når jeg kom bakover skjønte hun at det var jeg ikke.....

Jeg satt resten av flyturen og humra over min lille flause, god og mett på SAS sin regning, med min kongelige kaffe.... Håndbagasjen min ble liggende sammen med de kongeliges håndbagasje helt fram til Gardermoen, de stjal ikke kameraet mitt engang.....

Etter flere intervjuer, flere fotoseanser, ulike mailer sendt mellom Fjellhaug Skoler og HK, fikk jeg i dagens Utsyn bekreftelsen på det jeg har ant i lengre tid: Jeg er for stygg for Utsyn!

Tilbakemeldingen etter at de første bildene av Masterklassen på Fjellhaug var tatt, var følgende: Bildene var helt tragiske! Espen Ottosen kom tilbake, gjorde et nytt forsøk og endte opp med eneste mulige utvei: Retusjering. Kommunisttiden medførte at personer man ikke ønsket historien skulle huske, ble fjernet fra bildet = retusjering! Jeg tror ikke Utsyn oppfatter meg som kommunist, men rett og slett ikke pen nok for dette bladet! Jeg tror mamma kommer til å ta dette tungt (jamfør den stolte mor til han som ble kåret til verdens peneste mann).

Selv om jeg siteres flere ganger i artikkelen, nevnes det ikke engang i bildeteksten at jeg ikke er tilstede. Personlig hadde jeg sett det som en heder med bildeteksten: Paul André Bergene Holm var ikke tilstede da bildet ble tatt. Men det ville vært en løgn, for jeg var jo der men altså ikke pen nok. Her kommer konklusjonen: Jeg har et sykt radiotryne!!