paul

Jeg har et lite problem jeg ville høre om dere kunne hjelpe meg å løse? Fra jeg var ganske liten har jeg vært veldig glad i melk. Så glad at hadde med meg melk i sideveske på mopeden når vi skulle på hytte tur... Da var i vært fall den første kveldens melkebehov dekka, når det ikke var tilgang på butikk eller kjøleskap. Men så oppdaga jeg for en del år siden at jeg burde kutte ut melka -og jeg kutta tvert. Det var knalltøft, men i mine øyne nødvendig og virkningsfullt. Av samme grunn erfarte jeg at jeg heller ikke burde drikke appelsinjuice. Når jeg allikevel blir "nødt" til å drikke melk, eller enda verre appelsinjuice får jeg "smake" den sure svie dagen etterpå.

Redningen har blitt vann..... og brus og eplenektar.....og til dels kaffi.... Men nå har det seg sånn at sjøl om jeg er utrolig glad i kaldt vann blir det ofte litt kjedelig i lengden. Saft, eplenektar og brus har et sukkernivå som ikke er særlig sunt, forresten noe jeg ikke har trengt å tenke på før..... Men nå har altså denne historien toppa seg med at jeg får vondt i magen av kaffi, i tillegg til at jeg sliter med å få sove, i hvertfall om kvelden....

Da blir spørsmålet til deg: Er det en drikk jeg har oversett? Er det en drikk som kan drikkes jevnlig og som ikke inneholder melk, kaffi, appelsinkonsentrat eller masse sukker?

I dag når jeg henta posten var det to utgaver av Dagen... Problemene med leveringen har vel ikke akkurat blitt mindre i høst.... Men i tillegg kom det en konvolutt, og navnet mitt var skrevet på framsiden, åpenbart av en kvinnehånd.... Interessant i grunn at man i nærmest 100% av tilfellene kan avgjøre om det er en manns eller kvinnes håndskrift... Bak på konvolutten sto avsenderens navn. Jeg åpnet konvolutten når jeg kom inn i leiligheten, og blei glad over innholdet... Veldig glad... Kan noen ane hvorfor?

Jeg har fått litt kritikk for å skrive for mange innelgg på en dag. Her kommer et par andre hendelser i dag. Jeg fikk ikke bot, jeg har spist indisk mat for første gang - veldig godt!, vant tre kamper i gymsalen, har hatt besøk av Magnar og Kurti! - takk for besøket, og velkommen igjen!!

Historien om boten jeg ikke fikk fortjener litt mer oppmerksomhet. Tida på parkometeret var utgått for fire minutter siden da vi kom til bilen. På veien dit snakka vi om vakter som sjekker tiden, og sitter å venter til den er gått for så å legge boten på bilen. Ganske riktig, når vi kommer til bilen, ser vi vaktselskapets bil. Inni satt en mann som ganske sikkert satt å skrev min bot. Men før han får plassert den på min bil, setter vi oss inn og forsøker å rygge ut. Men da må vi slippe parkeringsvakten fram, nå hadde han ikke mer å gjøre der... Hehe..., blei ikke kvitt den bota nei. Ei stjerne mindre den dagen... Håper jeg aldri kommer til å synke så dypt som til å bli parkeringsvakt.... Da er det bedre å få en konvolutt med dameskrift....

Jeg fikk en oppringning mens jeg satt på trikken i dag! Kanskje ikke så veldig spennende det i og for seg. Men han som ringte har jeg prøvd å få tak i tre uker.... Det var mye folk og høyt støynivå. Jeg var også litt usikker på hva jeg skulle si og derfor litt nervøs... Men jeg kom meg endelig av trikken, men der var det minst like mye bråk... Han spurte om det passa dårlig etter 5 minutter, men da var jeg kommet meg ut i parken oppforbi Carl Berner: "Neida." Kunne jo ikke si ja når jeg endelig fikk tak i han jeg hadde prøvd å få tak i så lenge, og det passa jo egentlig ikke dårlig. Men jeg turde ikke å gå hjem, for da måtte jeg ut i "trafikken" igjen og jeg ville ikke oppleves som en som var ukonsentrert i den samtalen.... Dermed endte det med at jeg gikk fram og tilbake -virra rundt der oppi parken... Stadig var det folk eller bikkjer i veien og stadig blei jeg "forstyrra".... Og fikk jeg stå litt i fred en plass, blei jeg så kald at jeg måtte begynne å gå for å få varmen...

Stadig blei det stille fra min side, den jeg snakka med oppfatta mine "tause" perioder som uenighet og da ble de enda mere pinlige. Etter en halvtimes småhakking og skjelving, fant han i andre enden at han hadde brukt lang nok tid på meg. Jeg var takknemlig for samtalen, men samtidig litt glad for at den var over... Litt småflau la jeg på, ganske kald og ganske rask til å komme meg ut av parken og hjem.... Glad for at han hadde ringt, men også glad for at den kalde samtalen var over...

Når jeg kom hjem i kveld begynte jeg å leite i skuffer og skap etter et dikt jeg fikk for lenge siden. Jeg var ikke i verdens beste humør og trengte noe så lite mandig som et dikt... Jeg fant det ikke! Men jeg fant et dikt jeg sjøl hadde skrivi, det også for lenge siden. Jeg gikk på NLA og brukte mye tid på biblioteket i øverste etasje. Der kunne du se ut mellom de to bygningene på andre siden av Amalie Skrams vei. Den DAGEN i begynnelsen av mars som sola skinte var skikkelig fin, særlig ettermiddagen. I det sola var i ferd med å gå ned og lå lavt over horisonten, så det ut som den sakte, men sikkert gikk over Askøybroen.... Lov å ikke le!!!!

"Da solen kom til Askøy"

Så du solen der den gikk over broen,
den gikk og skinte i ettermiddagsroen.
Den skuet ned på fiskene som hvilte,
mens vårgleden i dem spillte.

Den varmet småsteinen som lå der i fjæra,
men den tok ikke fra HAN æra.
Glansen og varmen var den gitt,
av HAN som kaster lys over livet ditt.

Et hav av dråper gjengav dens skinn,
mens den varmet en måke på kinn.
En nise vendte seg i denne prakt,
i den glede som var den rakt.

Mitt hjerte yrer i denne stund,
var det noen som sa gull i munn.
Av dette er det en ting å lære,
husk: Månen gir ingen vekst..

Nå kan du le, eller la være eller bare riste på huet.

Når tunge tårer faller på begge mine kinn, For hjertet er så syndig og urent er mitt sinn. Kan jeg en kristen være i denne sjelenød? Er håpet mitt kun falskhet og troen kald og død?

Når hellighet og gudsfrykt er bare drømmeri, Jeg makter ei alvorlig å tro meg frelst og fri, Men si meg, Kan jeg være en kristen likevel? Vil engler bort meg bære i livets mørke kveld?

Når Bibelen er lukket og bønneveien stengt, Og frydesangens harpe med klage bort er hengt. Jeg er så redd jeg lever i tomt bedrageri, Og at min bortgang blir Guds dom til evig tid.

Å leve Gud til ære min største smerte er. Fordi jeg alt for lite har Frelseren fått kjær. Men er jeg da en kristen? Mitt liv er helst en skam, Jeg som på jord skal lede til korset andre fram.

Jeg kunne synge lenge om ufullkommenhet. Om liten tro og iver og kjølnet kjærlighet. Så ut fra alt mitt eget er håpet slukket ut. Om evig liv og salighet i himmelen hos Gud.

Men hør du sjel som engstes, for alt mislykket er, Det er jo nettopp slike som Frelseren har kjær. For deg han led og døde og oppsto tredje dag. Så du i ham skal eie Guds fulle velbehag.

Til slutt så vil jeg synge om hvem en kristen er, Som har sin sak i orden og håpets stjerne bær. Det er de arme synd`re som bruk for nåde har. De er for Gud så rene som han som korset bar.

I vår skreiv jeg ei oppgave om Forkynneren, der overskriften er hentet fra. Det er ei bok jeg har jobba veldig lite med før, så det var ganske interessant. Om ikke alt er tomhet på denne bloggen, kan det vel diskuteres hvordvidt verden hadde vært noe særlig verre eller bedre uten denne bloggen. I allefall kan mitt hode føles tomt for tiden (noen mener sikkert det er det alltid). Derfor må jeg beklage at det skjer så lite her. Men jeg håper å komme sterkere tilbake

I dag rundet antall besøkende på min blogg 2000 ulike IP-adresser! Jeg forstår i grunnen ikke det, men jeg takker for oppmerksomheten. Til alle mine besøkende vil jeg bare si - velkommen igjen! Høsten står etterhvert for tur med sine lange høstkvelder og mange egnede stunder for blogging. Finner noen det allikevel mere interessant med live-oppdateringer er dere alle velkommen her på Keyserløkka( men ikke alle på engang). Uansett kan jeg love stadige oppdateringer på bloggen i tiden som kommer! Heia Norge!

Anders ler av meg når jeg tar bilder av blomster.... Jeg kan forstå det, men når du ser en mengde flotte blomster er det noe fint å kunne fokusere inn på en og vite at slik er Gud! Han ser ikke på floraen her på jord og kun lar seg interessere av de store linjene... Han seg deg som den "blomsten" du er! Opps, på tide å legge seg nå, blei litt "poetisk" det her....

Denne sommeren har vært begivhetsrik, blogging har blitt nedprioritert. Aktivitetsleir på Val, ei uke hjemme, tur te Rogaland, GF, ei uke hjemme med jobbing der, ungdomsarbeider på Solåsen og endelig høydepunktet - fjellvandringsleir i Jotunheimen!!

Mye kunne vært sagt om mangt, men jeg vil skrive litt om fjellvandringsleiren. Jeg hadde nevnt det for Øyvind Samnøy i vinter at jeg hadde lyst å besøke de i sommer. Når jeg så skjønte de hadde det travelt i forkant av leiren fylte jeg tanken på Audi'en. Jeg fikk noen flotte dager i Sogn før leiren startet. Øyvind ba meg stanse og bli med litt på leiren og det endte med at jeg ble på hele... Torsdag morgen var jeg riktignok ferdig pakket, og klar til å dra, men da fikk Øyvind melding om noen sauer som sto i skårfeste og jeg ville hjelpe til med saueberging (2,5 mil gåing i høyt tempo og litt "fjellklatring"). Fikk sagt at motivasjonen var å få ei historie jeg kunne bruke i ei preik.. Bedre det enn han andre preikeren som var med, han ville skyte sauene, og masa om det heile tida.... Hehe...

Uansett fikk vi søya ned, lamma hadde hoppa utfor og kneikt ett par bein hver seg. Dagen etterpå fikk vi vite at sauen ikke hadde hatt næringsvett, grådigheten tok livet av den. Men vi hadde ihvertfall berga den ned så den fikk ligge i grønne enger...

Men det som gjorde denne leiren så fantastisk var den gode maten!! Jeg tenker ikke i første omgang på rørte bringebær og andre sånne godsaker, forresten det og, men på de fete margfulle retter vi fikk servert i fra Guds ord. Jeg satt der som en utsulta sau og spiste og spiste- det gjorde så godt! Det var som å være på Tabor(Matt 17), jeg fikk se Jesus alene - igjen! Jeg veit det ikke er særlig manndig å si sånt, men tårene rant - av glede! Tenk Jesus er min, jeg er på vei til Himmelen! Halleluja!!

Jeg gjør en pussig erfaring hver gang jeg er på sånne samlinger. I Guds nærhet får det nye livet næring og det gamle blir sultefora slik at det trenger noen dager på å komme til hektene igjen... Gudmund Vinskei sa at: "Når et menneske blir omvendt te Gud, er Gamle-Adam svimeslått i 14 dager.."(Fritt sitert) Dessverre stemmer det så altfor godt. Men i møte med Gud og Guds ord erfarer en noe underlig, Gud slår ikke handa av deg, men reiser deg opp igjen når du faller og tilgir når du trenger tilgivelse! Gud er god!

Alle de fantastiske turene, og det nydelige landskapet som omgav oss og de flotte folka jeg fikk være sammen med disse dagene gjorde denne uka te det soleklare høydepunktet denne sommeren! Jeg takker Gud for at jeg fikk være med! Gud er god!

Viljestyrke har jeg alltid savnet... Tenk å kunne bestemme seg for noe, for så å gjennomføre det! Bestemme seg for å skrive oppgaven ferdig i dag, og når kvelden kommer er det siste punktumet satt.... Sette opp en leseplan mot eksamen og holde den... Ha gode vaner i hverdagen, og gjennomføre de. Lista kunne vært gjort lang!!!

Jeg innser at jeg absolutt har et problem her, noen som har noen tips? Men så er det noen lyspunkt i hverdagen, noen øyeblikk som medfører at en blir litt stolt av seg selv. Noen øyeblikk som medfører en voksende hovmodighet, og da blir man glad for at det er bare noen øyeblikk... Egenrettferdigheten har god jord i hjertet vårt, i hvertfall i mitt, uten at det finnes noen god grunn til det....

Jeg bøy på leiliglighet i dag, den var strålende, på alle vis! Jeg satte et tak for hvor langt jeg ville gå, og jeg holdt det!!! Jeg fikk ikke leiligheten, og det var dumt, for den var fin. Men jeg er litt stolt og....

Jeg drikker ikke melk.... Ikke nå lenger....Dessverre! Fant plutselig ut etter en del år at jeg reagerer ganske mye på melk og appelsinjuice. Da er det kjekt å komme på besøk til folk.... Heldigvis har de fleste ganske godt vann (med unntak av Ronny, hos han smakte vannet klor i dag - svømmebasseng i nærheten?)

Av og til kjøper jeg melk allikevel. Fordi matoppskriften forventer den ingrediensen, eller til gjester! Dermed har melken veldig ofte en tendens til å gå ut på datoen hos meg... Fins det noe kvalmere enn melk som har skilt seg? Klumper, blått vann og en forferdelig lukt!!

Hva har det med en gammel traktor å gjøre? Jo, den er og utgått på dato! Søkt sammenligning?? Ja, kanskje det! Enda "bedre" blir vel sammenligningen når jeg trekker den mellom melk og meg! Jeg har gått på offentlig skole helt til videregående! Der følte jeg meg sykt utgått på dato... Hva klumper, blått vann og forferdelig lukt sammenlignes med overlater jeg til fantasien....

Du er født flere generasjoner for seint... det var til tider mitt inntrykk av andres tanker om meg! Jeg forstår de på enkelte områder, og kanskje har jeg forandra meg litt siden da... Men for det meste forstår jeg de ikke! Traktoren på bildet skiller seg ut og er ikke lik de vanlige i dag. Se, den har tre hjul!! Den går kanskje ikke fortere enn 20 km/t osv...Prøv å se den for deg på en sykt brei motorvei med 5 felt! Fire felt går i en retning, men midt på motorveien er det et felt der denne gamle traktoren lusker seg framover, gjerne til hånlatter av Porsche'r og Bmw'er og Ford'er og Fent'er....

Det ser ut til å være stor forskjell på hastighet, pris, kvalitet osv, men det er en langt viktigere forskjell: retningen de kjører i - og endestasjonen, som er vidt forskjellig!!

Hva har dette med melk å gjøre? Ingenting! Følte jeg bare måtte gi dere blogg-lesere noe nytt! Eller gammelt? Jeg føler meg "ung og sprek" sånn ellers, 45 minutters jogging på morran gjør underverker! Nå har jeg lyst til å spille fotball snart, kondisen er på vei opp! Jeg er slettes ikke utgått på dato, men jeg ser frem til den dagen datoer utgår....

Under mannskorturnéen fikk vi en formiddag på Borgen i fantastisk vær, med 10 cm nysnø. Som hobbyfotograf som tar mange bilder veldig sjeldent, fikk jeg virkelig boltret meg denne dagen. Diverse bilder ble tatt, motiver jeg kjenner fra kalendere som har hengt på kjøkkenet hjemme i alle år! Ganske pussig å gå rundt på området og vite at her blei mamma og pappa kjent. Prøvde å la vær å se for meg dette i de ulike detaljer....

Men denne plassen har alltid stått for meg som en sørlandsidyll, ja helt siden jeg var der som ganske liten! Det var flott å være der når området lå i vinterdrakt også!! Maten fikk en ekstra dimensjon når jeg samtidig som den ble fortært kunne se utover en praktfull skjærgård. Utvilsomt den internatskolen med flottest beliggenhet!! Måtte skolen også fungere som sitt kallenavn i åndelig sammenheng - Borgen!

Weblogg har nå fjernet alle opplysninger om hvor mange som besøker denne bloggen! Det synes jeg er litt leit, for det har vært oppmuntrende å se at faktisk så mange gidder å se om jeg har skrevet noe nytt! De som har fulgt denne bloggen en stund ser vel at det er lite humor her. Jeg har vurdert det slik at min humor ikke egner seg for publisering, der er det så mange andre blogger som er fantastisk mye bedre! I den anledning viser jeg til en del av mine lenker!

Jeg har valgt å skrive om det som har opptatt meg. Kommentarene har til tider vært svært få til tross for mange besøkende. Kanskje er innleggene slik at det er vanskelig å kommentere? Uansett fortsetter jeg å skrive, god trening med tanke på fremtiden. Vil i alle fall sende en liten hilsen til alle mine lesere. Takk for besøkene og velkommen igjen! Om du har lyst må du bare legge igjen en liten kommentar...

Etter lang tids undring, vurdering fram og tilbake har jeg i dag tatt den endelige beslutningen! Fra sommeren blir mitt tilholdssted Bolivia og jeg blir dobbeltstuderende- fjernstudent på Fjellhaug og språkstudent i Cochabamba. Tungen på vektskålen ble misunnelsen jeg kjente når jeg så smilet om munnen på Knudi dagen før han reiste til Peru.... Lengslen tilbake til Sør-Amerika ble overveldende og jeg klarte ikke å se for meg flere år til i Norge... Problemet er at i dag er det lørdag og ingen tilstede på hovedkontoret og de må godkjenne det hele... Det innebærer at helgen kan bli en kamp imot alle som vil overtale meg til å fortsette studiene på Fjellhaug (det vil antageligvis si mamma!)

Til alle som ikke kan forstå denne avgjørelsen, dere har tydeligvis ikke vært i Bolivia! Det kan ei forklares, det må blott erfares... Selvsagt vil jeg savne enkelte ting, for eksempel alle som ikke ler av humoren min, lunsjen på Fjellhaug, bikkje-kebaber, bordtennisen... Allikevel kan det meste erstattes med noe bedre i Bolivia, med unntak av lunsjen på Fjellhaug...(I Bolivia kommer alle til å le av humoren min, fordi spansken min er så dårlig...)

Ciaó

PS! Innlegget var en aprilspøk! Ingen har prøvd å overtale meg til å bli lengre i Norge.... Veit ikke helt åssen jeg skal tolke det? DS.

I dag setter vi kursen for Sørlandet. Vi er mannskoret på Fjellhaug! Jørn Åsulf skal kjøre lederbilen og jeg minibussen. Vi håper å rekke fram til kveldsmøte på Borgen i kveld før 20.00! Vi skal synge på møte der, på Birkeland, i Kristiansand, i Vågsbygd og i Drangedal i løpet av helga. Det ser ut til å bli en tur med høy stemning og rikelig tid til å slappe av. Kan komme godt med nå! Referat og bilder fra turen kommer til uka! Inntil da - have fun in the sun!

Det er ikke hver kveld du blir oppringt og får beskjed om at du skal bli onkel til en 16 måneder gammel jente!! Det gjorde jeg i kveld! Min eldste søster er ganske tøff - ho rager ikke så høyt over bakken, men det hindrer henne ikke i å adoptere jente nummer 2 fra Kina som enslig!! Sprekt!!

Om et par måneder får Anne Yi en lillesøster å leke med, være storesøster for og passe på!! Og jeg blir onkel(på en måte er jeg det allerede) til nummer 22(ikke skrivefeil hvor voldsomt det enn høres ut). Dette blei en fin kveld! Når jeg da i tillegg fikk spilt litt fotball og ikke minst ISHOCKEY....